Strutsevengskudd. Fotograf: Trond Loge

Vi tråkker i dem daglig. Likevel, svært få av oss har kunnskap om det mangfoldet av bruksmuligheter våre viltvoksende planter gir. Og det som blir fremmed, blir gjerne også truende. Da er det nærliggende for foreldre å advare barn mot å spise planter som vokser vilt, fordi de kan være giftige. Med kunnskap om noen få arter, åpnes døra til en ny verden, og en blir lett inspirert til å ta i bruk flere arter. Denne artikkelen tar for seg tre spiselige planter som er svært utbredt i Salten. Ta med barna ut og høst gratis i vår mangfoldige utmark! De fleste planter egner seg best til mat når de er unge. Mai og juni er toppsesong for viltvoksende matplanter.

Strutseving

I USA og Canada omsettes årlig ca. 500 tonn fiddleheads. Planteskuddene omsettes ferske, hermetiske eller frosne. Samme plante er vanlig i Europa, og den er særlig tallrik i Norge. I Norge kaller vi planten strutseving. Men, pussig nok, her er det nesten ingen som bruker planten til mat. strutseving er vår største bregne. Du finner den i fuktige skogområder, gjerne nær ved oreskog. Planten skiller seg fra øvrige bregner ved vel avgrenset rotstokk. Skuddene vokser tett samlet (strut). Når jordtemperaturen stiger til 7 oC, formelig eksploderer planten. Skuddene kan vokse 15 cm i døgnet. Kapp skuddene 4-5 cm nedenfor spiralen. Du kan høste 6 skudd pr. plante uten å redusere plantens livskraft. I tette bestander kan det høstes 60 000 skudd pr. mål pr. år.

Ørret, strutseving og potetsalat
Skyll skuddene i kaldt vann og kok dem i lettsalta vann i 8 - 10 minutter. Det er ikke påvist giftige stoffer i strutseving. For sikkerhets skyld anbefales likevel koking. Søker du på nettet på "fiddlehead ferns", vil du fort finne mange oppskrifter på bregneskudd. Strutseving er mye brukt til laks og pasta. Salten Friluftsråd anbefaler einergrava ørret, sitronmarinert strutseving og potetsalat.

Geitrams

På ettersommeren blomstrer geitramsen. Med sine rødlilla blomser setter geitramsen et sterkt preg grøftekanten langs veiene i Salten. Geitramsen etablerer seg raskt etter branner og veg- og jernbaneutbygging. Derav navnet rallarros. Men har du tenkt på at geitramsen kan brukes både til mat og drikke?

Geitrams-asparges
Sank geitramsskudd når de er 10 - 20 cm høge. Jo yngre jo bedre. Fjern de grønne bladanleggene. Skyll i vann. Smørdamp skuddene i ca. 10 minutter, salt og pepre. Server til kokt fisk og potet, gjerne laks eller ørret.

Koporje-te
Geitramsblader kan behandles slik at resultatet knapt kan skilles fra ekte, grønn kinate. I Karelen blei det på 1800-tallet solgt Koporje-te av geitrams under betegnelsen kinesisk te. Plukk unge, friske blader. La bladene visne inne på et bord i et døgn. Legg bladene i tette plastposer det neste døgnet. Da gjærer de. Deretter tørkes bladene forsiktig i steikeovn på laveste varme, med ovnsdøra på gløtt. Oppbevar teen på lufttette glass.

Brennesle

Neslesuppe. Fotograf: Trond Loge

Tilberedning av suppa
Ta vannet i en kjele og kok opp med hakket / presset hvitløk og buljongterningene. Trekk kjelen til side og tilsett neslen. Visp eller rist (i en tett boks) mel og melk til en klumpfri jevning. Hell forsiktig jevningen over i kjelen under kraftig omrøring. Tilsett nesle og muskat. Kok opp under omrøring og la koke i 5 minutter. Tilsett salt og pepper etter egen smak.

For å gi suppa noe tyggbart, kan suppa tilsettes pølse, stekt potet, kjøttboller, kokt pasta eller hva du måtte ønske. Pasjonerte eller hardkokte egg i båter egner seg også godt i suppa.

Ved tilberedning på tur kan melk/fløte godt sløyfes.

Forbehandling av brennesle:
Nesle plukkes på våren med oppvaskhansker eller brødposer på hendene. Når nesla blomstrer, er det for seint. 

Plukk de øverste, yngste skuddene hvor stilken knekker lett (ca 5 -10 øverste cm av planten). Når du kommer hjem koker du opp rikelig med vann. Ha bukettene med nesle i vannet og la koke i et par minutter. Hell av vannet/evt øs neslen ut med fiskespade dersom du skal koke opp i flere omganger. Finhakk neslen med kniv eller bruk stavmikser / hurtighakker.

Forvellet nesle egner seg godt til frysing. Hvis du plukker mye, kan en fryse den ferdig hakket i porsjonspakker på ca 1,5 dl (passe til 4 personer).

Ved tilberedning på tur kan du hakke et par buketter med nesle før du putter det i vannet du skal koke suppa i.

Nesle er en av Norges mest næringsrike planter. Den er spesielt rik på jern, protein og c-vitamin, men inneholder i tillegg en masse nyttige mineraler og sporstoffer. Den smaker bedre enn spinat og kan erstatte den i alle retter. Nesla har mange anvendelsesformer både i sauser, supper, stuinger, paier og bakst.

Mer informasjon om nyttevekster

For mer informasjon kan du gå inn på Norges sopp- og nyttevekstforbund sin nettside her