| Pakker og selger skjell |
|
Mandag og onsdag er pakkedager hos Vestfjord Mussels i Bodø. Pakkelinja står klar denne onsdagsmorgenen, og det sildrer i plastkar breddfulle av blåskjell og rennende vann. - Nå skal skjellene få drikke og roe seg ned. Vaskingen og sorteringen stresser dem litt, forklarer daglig leder Jostein Angell, og plukker opp en neve skjell. Han viser hvordan man kan telle årringer for å avgjøre alder på skjellene, og gjør rede for kalkrør, rur og annet som sitter fast på skjellene. - Restaurantene vil helst ha svarte, blanke skjell som ikke er for store, sier Angell.
Kjøper, pakker, selger - Forretningsidéen er å kjøpe og pakke skjell og selge ferdigvare til Norge, øvrige Skandinavia og kontinentet, sier Angell. Han er den eneste fulltidsansatte i Vestfjord Mussels, og er i tillegg medeier i dyrkingsselskapet Salten Skjell. Vestfjord Mussels har fem deltidsansatte.
Gode skjell - Det ble store utgifter med utsending av vareprøver. Ingen vil kjøpe uten å vite at skjellene holder høy kvalitet, sier han. Det ligger godt til rette for produksjon av blåskjell i Salten. - Norske skjell er generelt gode. Det er lengre vekstperiode her enn lenger sør, men kvaliteten på våre skjell er vel så god, mener Angell. Vestfjord Mussels kjøper skjell fra et knippe bedrifter i Salten, og har også avtale med leverandører på Helgeland og i Ballangen. - Vi må hele tiden være forberedt på giftalger som gjør skjellene uspiselige, og da er det lurt å ha leverandører i et større geografisk område. Om det er giftalger i Salten, kan Helgeland ha rene skjell. Å være leveringsdyktig året rundt er helt påkrevd. Men jo lengre transport av råvaren, jo mindre lønnsomt for oss, sier Angell.
På flyttefot - På grunn av en lang etableringsfase har vi kommet litt skjevt ut. Men jeg har et realistisk håp om at det løsner snart. Lykkes vi med å få faste leveranser til Belgia og Nederland, og får på plass en forutsigbar transportløsning, blir Vestfjord Mussels god butikk, spår Angell. Å få solgt til priser som gjør det mulig å betale godt for råvaren, vil også gjøre det mer attraktivt for dyrkerne å bygge opp kompetanse og bli mer profesjonelle. - Nesten ingen driver skjelldyrking på profesjonelt nivå. Dermed blir det ymse kvalitet, dels gamle og dårlig røktede skjell. Får skjelldyrkerne bedre betalt, blir det nok mer attraktivt å legge arbeid i røktingen. At dyrkerne gjør jobben sin på havet er det aller viktigste. Vi er avhengige av råvarer med høy kvalitet - helst dyrket nær oss, sier Jostein Angell.
Norske noviser - Vi kommer ikke i nærheten av det. Vi hadde håpet å levere mye til Belgia, men den nederlandske sesongen ble svært god, og belgierne foretrekker nederlandske blåskjell. Vi har investert med sikte på å ha en produksjonskapasitet på 10-15 tonn per uke. Vi må kunne sende flere tonn i døgnet, og trenger både et råvarelager og større pakkekapasitet. Det må større volumer til for å få lønnsomhet, forklarer han. Og volumene oppstår ikke innenlands. Nordmenn er rene noviser i blåskjell-fatet. - I Norge er blåskjell nesten utelukkende et sommerfenomen. Svenskene spiser mest blåskjell om høsten og vinteren, mens nederlenderne spiser blåskjell året rundt. Sikker tilgang på skjell av høy kvalitet, kombinert med pålitelig logistikk, året rundt. Det er nøkkelen til framtidig suksess, tror Angell.
Snaddermat - Favorittoppskrifta er det kona som har komponert: Blåskjell naturell dampet i vann som er smaksatt med løk og purre. Deretter blander man crème fraiche i sausen og pynter med gulrotstrimler på toppen. Helt nydelig! Jeg liker også Eksportutvalgets oppskrifter på gratinerte blåskjell. De må du prøve! sier skjellgründeren.
Tekst og foto: Hanne Løkås Veigård |
|||
