Dørstokken er en tøff kneik å komme over for mange av oss. Foto: Trond Loge

Regjeringen vil hjelpe flere over dørstokken. I forslag til Statsbudsjett for 2010 foreslås 230 mill kr i kommunenes frie inntekter til styrking av forebyggende arbeid innen helse- og omsorgssektoren. Det vises til samhandlingsreformen og at regjerningen gjennom styrking av de frie inntektene ønsker økt vekt på forebyggende arbeid. Midlene er ikke øremerka, men kommunene skal rapportere bruk.

Satsing på friluftsliv er en viktig del av kommunenes forebyggende helsearbeid
I dagens Norge konsumerer vi oss til sykdom og død, i sittende stilling. Mange beveger seg for lite. Helsemyndighetenes anbefaling for voksne er minimum 30 minutter moderat aktivitet daglig. Under halvparten av den voksne befolkningen har et slikt aktivitetsnivå. I denne sammenhengen er stimulans til lavterskelfriluftsliv overordna viktig.

Statssektretær Dagfinn Sundsbø (Sp) i Helse- og omsorgsdepartementet uttalte til NTB: "...Vi er helt enige med aktørene i friluftslivet og mener det er viktig med forebyggende helsearbeid og legge til rette for økt aktivitet i befolkningen. Derfor er denne summen en start." 

Saltens mest krevende oppstigning er 5 cm høg
Folkehelse handler først og fremst om tiltak for oss som trenger det mest, hjelp til den aller mest krevende oppstigningen, steget over dørterskelen. Det er spranget fra ingen aktivitet til noe aktivitet som gir den største helsegevinsten.

Nærhet til tilbud og lystbetont aktivitet betyr alt. Aktivitetsfremmende, sosiale tiltak i bomiljø, skole og barnehage er langsiktig investering i folkehelse.

Forslag til forebyggende tiltak som koster lite og betyr mye 
-   utfordrende utearealer i barnehager
-   utfordrende utearealer i skoleanlegg og SFO
-   turveier og turstier med sosiale møteplasser i bomiljø
-   aktivitetsfremmende tiltak, gjerne i FYSAK-regi eller i samarbeid med frivillige  
    organisasjoner: eks: trimordninger, turkasseregistreringer, sosiale turer, tiltak på
    arbeidsplasser.

Vi lever nord for polarsirkelen og har snø og is halve året. Isflater, snølekanlegg og turveger med lys, er eksempler på tiltak som gjør det tiltalende med sosial utendørsaktivitet i vinterhalvåret.

Forenklet tilskuddsordning for mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg
Midlene til forebygging over statsbudsjettet kan utgjøre kommunal egenandel i spillemiddelsøknader og derved gi dobbel økonomisk effekt. Spillemiddelordningen for mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg kan utløse 50 % støtte og er enklere å forholde seg til enn øvrige spillemiddelordninger. En kan søke hele året og søknadene behandles raskt.

Skjelterskjå ved turveg, eksempel på tiltak og finansiering
Sosiale møteplasser langs turveger kan gjøre at flere inaktive kommer seg ut. Rasteplasser og kvilebuer kan stimulere nye brukergrupper.

Total kostnad for en 15 m² skjelterskjå ved en turveg kan være 80 000 kr.  Hvis kommunen investerer 40 000 kr, kan resterende 40 000 kr finansieres gjennom spillemidler, nærmiljø, forenkla ordning. Kommunens egeninnsats kan utgjøres av forebyggende midler over statsbudsjettet, fylkeskommunen kan bidra med spillemidler, og SISO vekst AS kan bidra med skjelterskjå-byggesett.

Et kjærkomment bidrag til realisering av tiltak
Utfordringer og forutsetninger er forskjellige fra kommune til kommune. Felles for alle er imidlertid utfordringen i å realisere allerede foreslåtte tiltak. Midlene til forebygging over statsbudsjettet kan være et kjærkomment bidrag til å realisere tiltak som krever en viss kommunal egeninnsats. Og, det beste argumentet for økt statlig bidrag til forebyggende arbeid i årene framover, er målretta og effektiv bruk av midlene i den foreslåtte budsjettposten.